Nattens mørke synker seg, håp og forventninger forsvinner langsomt.
Uskyldige små fugler synger i soloppgangen uten kråkere sjøfugler.
Nå er det vår dagreise som begynner med tanke på målet etter våken tilstand befinner seg.
Inngang i skogen vandring ved bekken, tankene våkner seg stadig langsomt.
Vanndroper føles på øyeløkkene ved fossen, så vår dag begynner utforme seg.
tilsynekomst smerter, urolighet skapende remedier forsvinner i den dype og mørke skogen.
Håp og optimisme veksler med mer realistiske tanker når vi begynner å gå på blomstrende enger.
Tarihini bilmediğim bir günün,
Sarhoş saatleri …
Üzerime bulutlar çökmüş.
Bütün ışıklar sönmüş.
Ve güneşim çoktan bana küsmüş.
Ben yağmur yağıyorum …
Devamını Oku
Sarhoş saatleri …
Üzerime bulutlar çökmüş.
Bütün ışıklar sönmüş.
Ve güneşim çoktan bana küsmüş.
Ben yağmur yağıyorum …
Bu şiir ile ilgili 0 tane yorum bulunmakta